Test av Honda NT 1100: Kvalitet, komfort, kraft og mye touring-glede

Selv om det er populært er det på langt nær alle som har behov for adventure-kapasitetene og derfor med fordel kan velge en NT 1100 som har et helt annet bruksområde og helt andre egenskaper.

Honda NT 1100 kommer i to utgaver, enten NT 1100 med en manuell girkasse (hvor du også kan få kvikkskifter og blipper) eller NT 1100 som en DCT-utgave (dual clutch transmision) som fortoner seg som en automatkasse som også kan gires manuelt. Begge løsninger fungerer veldig bra på NT 1100.

Segment

Sport touring. NT 1100 skiller seg fra sine konkurrenter på noen områder, den er ekstremt komfortabel å kjøre, den har en brutalt sterk motor, den er faktisk ganske lav og kan kjøres av kortere førere, og så er det en Honda da.

Honda holder gjennomgående svært høy kvalitet og har lite feil. Holder vi oss til touring-segmentetet er NT 1100 minst like bra til sitt bruk som Africa Twin er det til sin bruk i adventure segmentet. 

Tekniske data på Honda NT 1100

Motorvolum               :           1084 cc

HK                               :           101

NM                              :           105 Nm

Girkasse                      :           Manuell eller DCT

Våtvekt                        :           238 kg

Akselavstand               :           1535 mm

Lengde                        :           2240 mm

Hjulstørelser               :           17 tommer foran og bak

Dempere foran           :           Showa 43 mm justerbare, 150 mm vandring

Dempere bak              :           Showa, gass demper, justerbar monoshock, 150 mm vandring

Design

NT 1100 ser ved første øyekast ganske stor ut, men det er den ikke, hverken i mål eller fysisk størrelse. Proporsjonene er riktige, men den store kåpeseksjonen gir et visuelt inntrykke av at sykkelen er vesentlig større og tyngere foran en det den i virkeligheten er. 

Lys-designet i kåpeseksjonen er tøft og holder seg godt innenfor Honda sitt designspråk. Ikke noe vanskelig å se at det er en Honda som kommer kjørende. Manifoil, grenrør og eksospotten er pent trukket bakover i en fin linje til undersiden av sideveskene og dette ser bra ut.

Sideveskene er en viktig del at NT 1100 som tourer. De er smale, godt integrert i sykkelen, velfungerende, enkle å åpne og lukke, ta av og på, de er praktiske og ser veldig bra ut.  Det flkger med noen praktiske innervesker som gjør det enklere å mer praktisk å reise. Alle linjer og overganger på NT 1100 er pene, presise og ryddige. Personlig liker jeg designet bedre og bedre og jeg oppdager stadig nye designelementer som både er pene og funksjonelle. Men, design er knyttet til smak og ønsket image, så meningene om dette vil variere.

Kjøreegenskaper og ergonomi

Før jeg gjennomfører en test må jeg alltid forberede meg og ikke minst minne meg selv på hva det er jeg skal kjøre, segment, målgruppe og ikke minst funksjon og bruksområde. Dette er det også viktig å huske når man skal prøve eller velge en NT 1100. NT 1100 er ingen sportssykkel, den er ingen adventure maskin, ingen klassikker, ei heller eller en cruiser.

NT 1100 er en tourer og den er en glimrende tourer. Ergonimien er enestående og representerer kanskje hva angår inngåelse av kompromisser noe av det beste man kan finne i motorsykkelverdenen, ikke uventet av en Honda kanskje. Sykkelen er velbalansert, har et fantastisk herlig og bredt styre, velplasserte brytere og instrumenter, et veldig bra sete og en god plassering av fothvilerne. Et svært godt utgangspunkt for bruk forskjellige kjøreteknikker og ikke minst utvikling av egen kjøreteknikk.

Jeg liker personlig sykler som utfordrer meg og mine egne ferdigheter, det holder meg fokusert og gir en fin opplevelse av mestring når jeg klarer å kjøre godt. NT 1100 er en på mange måter en avansert maskin som byr på mye av dette og derfor blir den heller aldri kjedelig å kjøre.

Styregeometrien er fin, relativt sportslig, veldig behagelig og ikke minst veldig komfortabel og forutsigbar. NT 1100 er relativt lang så kortere førere (som faktisk kan kjøre en NT 1100 på grunn av fin setehøyde) må påregne litt mere aktiv bruk av blikk, hode og overkropp under kjøring. Det er bare morsomt. Lengere og tyngre førere vil slippe det siden fysikken vil jobbe i deres favør. Men som fører i den førstnevnte kategorien og mine 174 cm må jeg bare si at jeg digger sykkelens balanse og styregeometri og etter hvert som vi ble kjent med hverandre ble jeg bare mere og mere glad i sykkelen som jeg kjørte uvanlig lange økter på. Det fungerte aller best når jeg husket hva NT 1100 er og hva den absolutt ikke er.

Motoren løfter kjøreopplevelsen med sin enorme kraft og herlige cross-plane karakteristikk og gjør kjøreopplevelsen bare enda bedre. Jeg opplever ikke farten og må derfor følge med på at jeg kjører raskere enn jeg tror jeg gjør. Kåpe og vindskjerm fungerer veldig bra, jeg liker selv ikke store vindskjermer og tar derfor denne ned, men jeg kjente virkelig på den verdifulle effekten av å kunne heve skjermen da jeg en av kveldene ble kaldere og jeg måtte kjøre noen mil på motorvei, du verden hvor fin værbeskyttelse jeg hadde.

Styregeometrien er så lett og fin at det er kjempeenkelt å bruke sykkelen til bykjøring og «lane-splitting» i tett trafikk er heller ikke noe problem. Hva styregeometri angår er NT 1100 så velbalansert og presis at den får et veldig bredt, komfortabelt og ikke minst morsomt bruksområde. Kanskje ikke så høy rampe eller fun-faktor, men så må vi huske på hva dette er da, kanskje en av verdens beste sportstourere og ikke en nakensykkel eller en motard.

Ramme / Dempere

Demperne fra Showa har justerbare forspenning både foran og bak.. Jeg veider selv ca 90 kg og ville nok strammet bakdemperen noe dersom jeg skulle hatt sykkelen mer enn de dagene jeg hadde. Men, gitt at sykkelen faktisk har 17 tommer store hjul både foran og bak er jeg virkelig imponert over hvor godt sykkelen spiser dårlig underlag. I partier med mye svinger, dårlig underlag med langsgående sprekker kunne jag bare feste blikket langt fremme og la sykkelen gjøre jobben under meg og helt uten bekymring.

Også i høyere hastigheter med nedlegg preges ferden av ro og mestring. Ramme og svingarm leverer stødig og forutsigbart og fordeler kreftene akkurat slik de skal og uten at jeg merker noe til det. Nok en gang, veldig veldig bra.

Bremser

NT 1100 veier selv 238 kg kjøreklar hvilket ikke er mye, men med last og fører blir det kjapt mye masse i bevegelse og Nissin-bremsene håndterer dette veldig bra og helt etter min «liking». Et kjapt og bestemt bitt ved engasjering av forbremsen for deretter å fordele bremsekreftene på for- og bakhjul veldig pent.  Til og med bakbremsen som normalt er svake på de fleste motorsykler, fungerer godt her.

Motor

Motoren er på mange måter rosinen i pølsa og mye av årsaken til at NT 1100 er det den er. For makan til maskineri skal man lete lenge etter. I tall kanskje ikke så imponerende med sine 101 hk og 105 Nm, men du verden for en styrke og for en trøkk. Cross plane konseptet løfter motorens ytelse og tilgjengeliggjør et arsenal av krefter som bare får deg til å smile. Ikke super-raskt, men super-kraftig og veldig herlig på en tourer. Lyden er på toppen av det hele maskulin, dyp og veldig kul.

Jeg kan slippe turtallet langt ned til 1500 tallet og motoren henter seg lett og uanstrengt opp igjen i fjerdegir. Denne motoren er så lett og fin å jobbe med at den nesten blir avhengighetsskapende. Jeg har alltid nok krefter og det er faktisk en ganske deilig følelse.

Girkasse

NT 1100 kan leveres med manuell girkasse eller som en DCT (dual clutch transmision) som arbeider som en styrbar automatkasse. Jeg har kjørt begge, og liker begge så her vil valget dreie seg om brukerens personlige preferanser og bruksområde. I dette tilfeller kjørte jeg en helt ordinær manuell-utgave uten kvikkskifter og blipper og dette fungerte helt perfekt. Dette er nok det konseptet vi som førere har mest erfaring med og derfor kanskje foretrekker. Effektuttak og motorstyring blir veldig enkelt fordi vi har erfaring og mestrer den manuelle bruken av girkassen.

Når det er sagt skal jeg så absolutt også slå et slag for DCT-versjonen som er ca 10 000 kroner dyrere. En fantastisk løsning med svært mange og gode variasjonsmuligheter for giring (med motormapping og giringstidspunkt, hel automatisk giring, halv automatisk eller manuell elektrisk giring) som gir svært god flyt i kjøringen dersom du er villig til å trene.  Alle brukere av DCT teknologien som jeg har snakket med digger dette, men det krever kanskje mere trening å mestre dette konseptet fordi du har så mange valg og variasjonsmuligheter som er nye for oss.

Jeg liker begge og synes det var helt fortreffelig å kjøre den manuelle utgaven som også kan komme med en kvikkskifter. Jeg savnet ikke denne, men skulle gjerne ha hatt den. Her får man lytte til egne preferanser og interessen for å utvikle seg som fører med ny teknologi. Dette er kanskje noe av det viktigste du bør tenke igjennom og kanskje prøve før du velger en NT 1100. 

Instrument og førerstøtte

Instrumentet til NT 1100 er stort, lettlest med en fin oppløsning og er i tillegg veldig oversiktlig. Instrumentet skifter fremvisningsutgaver med valg av kjøremodus hvilket fungerer veldig bra. I noen av kjøremodusene vises informasjon som ikke prioriteres i TFT instrumentet i den lille skjermen under instrumentet og du har derfor alltid det du trenger av kjøreinformasjon tilgjengelig. Navigasjonspanelet til instrumentet sitter på venstre styreholk og er ved første møte litt heftig. 

Panelet har mange brytere men både plassering og funksjoner er logiske så dette blir du kjapt vant til. Sykkelen kommer med 5 mappingvalg, rain, urban, tour og to user-modes som du selv kan sette opp iht egne preferanser. Denne muligheten bør du bruke slik at du skreddersy sykkelen til egne preferanser og kjøremønster. Gutta på salg er erfarne og vil bistå deg med dette, men du kommer kjapt inn i det og du vil klare dette selv dersom du gidder å prøve. Da kan du styre kraftuttak, motorbremsing og traction akkurat slik du ønsker og du vil sannsynligvis finne en merkbart bedre flyt i din egen kjøring.

Honda tilbyr også Apple Car Play på mange av sine modeller og det åpner en helt ny verden for samlivet med egen telefon og kommunikasjon med omgivelsene. Bruken av instrumentet er litt komplisert til å begynne med kanskje, men det er veldig oversiktlig, velfungerende og morsomt å bruke. Både instrument og førerstøttesystemene byr på merkbare visuelle og funksjonelle forskjeller som bidrar til at systemene oppleves som nyttige og gode.

Har sykkelen noen svakheter?

Som alle andre sykler og modeller har selvfølgelig NT 1100 også det. Men dersom vi klarer å holdet hodet og bruk i riktig segment så har det riktig nok ikke mulig å finne så mange tekniske eller operasjonelle svakheter.

Svakhetene vil nok hovedsakelig knyttes til forhold, variasjonen eller preferansene vi har som førere. De er det langt flere av! Ser jeg bort ifra disse er det egentlig veldig lite å sette fingeren på, men noe er det. Den største svakheten jeg ser er først og fremst knyttet til det faktum at folk ikke klarer å oppfatte hvor god NT 1100 faktisk er, det kan være knyttet til design og at dette kanskje ikke treffer ønsket image-profil. På den tekniske og operasjonelle siden må det bemerkes at gassresponsen kan oppleves som litt nappete i lave gir dersom du kjører i «urban» med høyt kraftuttak i by, men dette blir man vant til og svakheten er langt innenfor det som er akseptabelt.

Testføreren mener

Honda NT 1100 er en herlig kjøremaskin som har et stort bruksområde. Sykkelen er lett å bli godt kjent med, den er godt balansert, lettstyrt, forutsigbar og vedlig enkel å like. NT 1100 er veldig morsom og fin å bruke i hverdagen, men kommer aller best til sin rett under turkjøring hvor den virkelig briljerer. NT 1100 har stor lastekapasitet med praktiske løsninger som gjør den enkel å leve med og last påvirker i liten grad kjøreegenskapene.

Utgave og variasjonsmulighetene er mange og byr på mange tilpasningsmuligheter som gjør den enda lettere å leve med. NT 1100 har mange kapasiteter som du må bruke tid til å bli kjent med og modellen byr derfor på veldig muligheter til å utvikle egne ferdigheter. Tiden i sadelen gikk veldig fort og jeg fant stadig flere og gode grunner til å ikke kjøre hjem. Det var faktisk litt kjipt å lever den tilbake til MC Oslo.

______________________________

Testfører: Ole-Andreas Isdahl

Ole-Andreas Isdahl er en anerkjent fører som har lang erfaring med testing av motorsykler. Han kjører årlig ca 20 000 km på motorsykkel og har gjennom en årrekke formidlet testresultater i både aviser og kjente MC magasiner og nettsteder. Motorsyklene han kjører prøves etter en egen metode utviklet i samarbeid med forskere og neurologer og gjennomføres i en fast testløype tilpasset segmentet som testes.